Filmteknikk – alt du trenger å vite
Filmteknikk er en annen betegnelse for audiovisuelle virkemidler eller filmatiske grunnelementer. Det finnes en mengde ulike filmteknikker, og vi har tidligere tatt for oss teknikker som skuespill, klipp og mise-en-scene. I denne artikkelen skal vi gi et mer generelt overblikk over de ulike filmteknikkene.
Enten du er helt fersk hva gjelder filmskaping eller har flere år på baken, kan det være greit med et overblikk over de viktigste filmatiske teknikkene. Om du ønsker å fordype deg mer i filmteknikk, dernest hvordan du kan jobbe med det, anbefaler vi at du tar en kikk på artikkelen vår om audiovisuelle medier.
Filmteknikk er så mangt
Å ha kjennskap til ulike filmteknikker og vite hvordan de skal brukes, er en sentral del av det å utvikle et særegent filmspråk som regissør, lydtekniker eller cinematograf. Tim Burton er blant annet svært kjent for sin kløktige bruk av mise-en-scene for å etablere filmunivers, og Hoyte van Hoytema har en forkjærlighet for utpreget bruk av dybdeskarphet som cinematograf.
Filmteknisk kunnskap handler kort og godt om å få kjennskap til hva som fungerer for deg og dine prosjekter, ved å prøve, feile og eksperimentere. Det skader selvfølgelig ikke å ta inspirasjon fra de virkelig store, enten det er den nydelige Copa-tagningen i Scorseses Goodfellas (1990) eller den mesterlige bruken av moderne hits i Baz Luhrmanns The Great Gatsby (2013).
Cinematografi
Cinematografi handler om hvordan en scene eller sekvens presenteres visuelt. I eksempelet fra Goodfellas følger kameraet hovedpersonen Henry Hill og kjæresten Karen gjennom klubben Copacabana ved hjelp av et såkalt steadicam—shot. Resultatet er utvilsomt en av de mest ikoniske scenene i nyere filmhistorie.
Et viktig cinematografien verktøy er bruken av objektiver med ulik brennvidde for å skape dynamiske bilder og fokusere på ulike elementer i scenene. Dersom du vil fremheve en karakters indre konflikt eller samvittighetskvaler, vil en brennvidde på mellom 75 og 100 mm være et godt valg. Landskap gjør seg ofte best gjennom et vidvinkelobjektiv, og disse har en brennvidde. På mellom 35 og 50 mm.
For inspirasjon til hvordan du kan lage slående vakker cinematografi anbefaler vi filmer Roger Deakins har medvirket i, i tillegg til nevnte Hoyte van Hoytema.
Filmlyd
Filmlyd kan deles inn i to underkategorier, kjent som diegetisk og ikke-diegetisk lyd. Diegetisk lyd er forankret i filmens univers, og kan oppfattes av karakterene som befolker det. Eksempler på dette er lyden av en skringrende tekjele i Harry Potter, eller smellet fra en revolver i Django Unchained.
Diegetisk lyd kan også være dialoger mellom karakterer, eller effektlyder i form av Foley-lyd, reallyd eller kontentum. Om du vil lære deg å skrive gode dialoger, kan The Social Network og Casablanca anbefales. Sistnevnte er en film Robert McKee henviser til under sine manusforfatterkurs i London. Kontentum har sitt opphav i teateret, og brukes i dag hyppig i hørespill og lyddramaer.
Ikke-diegetisk lyd er lyder som ikke er en del av filmens univers, men som legges på for å virke stemningsskapende. Det kanskje beste eksempelet på dette er filmmusikk. For de stakkars ofrene i en slasher-film ville det unektelig vært praktisk å høre strykercresendoet når morderen er på ferde, men det tilhører altså en annen kategori innen filmlyd.
Klipping
Den siste kategorien vi tar for oss innen filmteknikk, er klipping. God klipping handler i det store og det hele om at seeren ikke skal legge merke til de mange timene med arbeid som er utført på klipperommet før den ferdige versjonen sendes avgårde til kinodistributørene eller strømmetjenestene.
Sømløse overganger mellom scener gir en behagelig filmopplevelse, men brå kutt kan også oppleves forsfriskende og være et virkemiddel i seg selv. I Casino Royale (2006) brukes cross-fade-overganger for å illustrere at tiden går, en type overgang som ofte kjennetegner eldre filmer som Twelve Angry Men (1954). Det gjelder ikke å ta lett på klippingen, da slurv og feil er noe seeren biter seg merke i.
Vi leverer undertekster til din reklame- eller spillefilm!
Om du allerede har et ferdig prosjekt har du benyttet deg av flere av filmteknikkene vi har gått gjennom i denne artikkelen. Med underteksting kan du presentere filmen din for et internasjonalt publikum, deriblant hørselshemmede.
Vi i Din Undertekst leverer undertekster til ditt prosjekt, ved å lage SRT-filer det bare er å slippe rett inn i videoavspilleren. Nå ut til et enda større publikum og bestill undertekster i dag, så er det kanskje ditt filmspråk som blir gjenstand for en artikkel om noen år!